I takt med at det naturhistoriske vidensideal i løbet af 1600-tallet i højere grad blev knyttet til observationer, eksperimenter og andre former for direkte kontakt med naturens fænomener, fremkom den naturhistoriske ekspert som en vigtig videnskabelig aktør. I denne artikel viser jeg, hvordan den hollandske mikroskopist Antoni van Leeuwenhoek indgik som ekspert i to umiddelbart væsensforskellige netværk, nemlig det engelske videnskabelige selskab Royal Society og det Nederlandske Ostindiske Handelskompagni (VOC). Hvor Royal Society havde som sit erklærede formål at skabe ny, (...) eksperimentel viden om naturen, var VOC’s formål at tjene penge til sin bestyrelse på baggrund af aggressiv ekspansion af koloniale aktiviteter i Sydøstasien. Leeuwenhoeks evner indenfor mikroskopi gjorde, at Royal Societymedlemmerne sendte ham observationsopgaver og endda objekter, som han kunne undersøge gennem sine mikroskoper. På samme måde fik Leeuwenhoek adgang til VOC-officerers kister med koloniale frø, og han blev bedt om at undersøge deres krydderilagre med det formål at skabe bedre viden om de koloniale materialers reproduktionscyklusser. Ved at studere Leeuwenhoeks rolle som ekspert i disse to netværk argumenterer jeg for en porøs distinktion mellem kommerciel og videnskabelig aktivitet. (shrink)

Denne artikel undersøger folkebegrebet i konteksten af kampen for politisk indfly- delse i Danmark umiddelbart efter enevældens fald i 1848-1849. Artiklen undersø- ger brugen af folkebegrebet hos aktører, som tilhørte kredsen om Bondevennernes Selskab og konservative aktører. Jeg argumenterer for, at bondevenner og konser- vative aktører på hver sin måde forsøgte at definere folkebegrebet i modsætning til det folkebegreb, som de nationalliberale havde anvendt i deres kamp imod det enevældige system. Artiklen fokuserer primært på den sociale betydning af folke- begrebet (...) i forbindelse med kampen om stemmeret. Jeg argumenterer for, at både bondevenner og konservative aktører tog udgangspunkt i folkebegrebet og ideer om lighed i kampen for indflydelse i den nye styreform. Jeg konkluderer, at folkebe- grebet og i en bredere forstand en demokratisk diskurs satte rammerne for, hvordan man kunne udtrykke sig politisk i kampen om grundloven i 1848-1849. (shrink)

I bogen "Den store humor" undersøger Harald Høffding humoren som livsanskuelse. "Den store humor" er ifølge Høffding en etisk livsholdning, som et menneske kan leve sit liv efter. Inspireret af filosoffen Søren Kierkegaards stadieteori karakteriserer Harald Høffding humoren som et etisk standpunkt, der nægter at anerkende den kristnes tragiske syn på livet. I stedet formår humoristen, at balancere livets lyse og skyggefulde sider. Humoristen lever sit liv med åbne øjne og har derfor blik for såvel verdens komik som tragik. Harald (...) Høffding (1843-1931) var teolog og filosof og virkede gennem 30 år som professor ved Københavns Universitet. I løbet af sin karriere opnåede han en central position i det danske videns- og kulturliv og nød stor anerkendelse både i og udenfor Danmark. Høffding var yderst virksom hele sit liv, og tankegodset i hans bøger er stadig relevant i dag. Udover værkerne om etik, filosofihistorie og psykologi kendes han for monografier om Søren Kierkegaard, Jean-Jacques Rousseau og Baruch Spinoza. (shrink)

"For at kunne leve og virke og for at kunne planlægge vort eget liv på længere sigt, må vi tage stilling til livets tre hovedproblemer: Hvad kan vi vide? Hvad tør vi håbe? Og hvad skal vi gøre? Det er netop disse problemer, de store filosoffer har tænkt igennem langt mere dybtgående og grundigt, end man sædvanligvis har mulighed for at gøre det." I en vis forstand er vi alle sammen filosoffer, for vi har alle et bestemt livssyn, om vi (...) er klar over det eller ej. Professor i filosofi Svend Erik Stybes bog beskriver ikke blot forskellige livssyn, som er opstået gennem filosofihistorien i løbet af de sidste mange århundreder. Han giver også en definition af begrebet livssyn, som de fleste vil kunne relatere til og få til at give mening i forhold til deres eget liv. Bogen "De store tænkere og vort livssyn" fra 1963 henvender sig til enhver, der har interesse for livets store og små spørgsmål og forskellige filosoffer og idéhistorikeres tilgang dertil. Svend Erik Stybe (1919-1995) var en dansk idéhistoriker og forfatter, der udgav et væld af bøger om både dansk og europæisk filosofi- og idéhistorie gennem de sidste mange hundrede år. Han skrev blandt andet bøger til brug i undervisning i idéhistorie på gymnasiet og universitetet, opslagsværker om filosofi og idéhistorie samt bøger om specifikke filosoffer som Jean-Jacques Rousseau, John Locke og Baruch de Spinoza. Svend Erik Stybe blev udnævnt til professor i filosofi ved Københavns Universitet i 1970, hvor han forblev frem til sin pension i 1989. (shrink)

Måske er netop Grundtvigs forståelse af det evige en nødvendig inspiration til at se sider af kristendommen, som vi ellers fortrænger. For om nogen formulerede han både sammenhængen og det uoverstigelige svælg mellem ”nu” og ”engang”, det dennesidige og det evige - og så den modsætning, der går ned gennem det menneskelige liv mellem lys og mørke, liv og død, frelse og fortabelse. Det modsætningsfyldte i kristendommen, dens paradoks, var for Grundtvig at se gået tabt i rationalismens kritiske syn (...) på Bibelen og i romantikkens harmonitænkning Spørgsmålet er så, om det dristige og håndgribelige i Grundtvigs tale om det evige kan gøres gældende i en folkekirkelighed, hvor den teologiske refleksion over eskatologien er gledet i baggrunden. Er Grundtvigs kraftige billedverden, kampen mellem lys og mørke, fylde og meningsløshed, frelse og fortabelse, liv og død blevet uforståelig? Og kan vi igen gøre denne billedverden nærværende og meningsfyldt? (shrink)

Denne artikel diskuterer de politiske idéer, som lå til grund for den radikale strøm- ning i Den Franske Revolution. Gennem kontekstualiserede læsninger af Elysée Loustallot, François Robert og Jean Varlet viser jeg, hvorledes franske revolutionære gradvist udviklede en teori om semi-direkte demokrati. Denne teori blev udviklet på baggrund af konkrete erfaringer i Paris’ lokalforsamlinger, klubber og borgermi- lits, men trak også på idéer – dog ikke ukritisk – fra tænkere som eksempelvis Jean- Jacques Rousseau. Fokus var på at udvikle (...) en teori og praksis om folkesuverænitet, hvori almindelige mennesker ville have den størst mulige grad af indflydelse og kontrol. Den lovgivende magt skulle udøves i netværk af lokalforsamlinger, politiet skulle være en demokratisk kontrolleret borgermilits, og Frankrig skulle regeres gennem imperativmandater, der ville tillade lokale forsamlinger at kontrollere den nationale regering. Som jeg viser, var denne radikale republikanisme ikke modstan- der af repræsentation, men i modsætning til et liberalt begreb om parlamentarisk repræsentation gennem nationale valg var fokus her på semi-direkte demokratiske modeller, der sikrede folkets aktive deltagelse. (shrink)

De senere år har pleie- og omsorgstjenesten i mange norske kommuner startet med ulike former for etikkarbeid, oftest initiert av KS’ prosjekt “Samarbeid om etisk kompetanseheving”. Hensikten med vår studie var å evaluere innsatsen i de kommunene som deltok i prosjektet fra starten av, med vekt på hvilke tiltak som var iverksatt, hvilke virksomheter dette omfattet, og om tiltakene har fortsatt utover prosjektperioden. Studien har et kvalitativt design. Materialet er hovedsakelig basert på telefonintervjuer med kontaktpersoner for etikksatsingen i 34 kommuner. (...) Det transkriberte materialet er analysert ved kvalitativ innholdsanalyse. Med unntak av fem kommuner som aldri kom i gang med etikkarbeidet, hadde de fleste startet etikkrefleksjon innenfor flere tjenester, oftest i sykehjem og hjemmetjenester. Noen kommuner hadde imidlertid ikke klart å videreføre etikkarbeidet utover en prosjektperiode. Det var stor variasjon både i etikkarbeidets forankring i kommunen, omfang, hyppighet og metoder. Et gjennomgående funn er vektlegging av behovet for etikkkompetanse og oppfølging av dem som skal lede etikkarbeidet. Flertallet av kommunene som fortsatt gjennomfører etikkrefleksjon, tar utgangspunkt i egen praksis, men et mindretall anvender strukturerte metoder. Dersom etikkarbeidet i kommunen skal være levedyktig over tid, bør arbeidet forankres på flere nivåer i organisasjonen, og de som skal lede dette arbeidet, bør få styrket sin kompetanse i etikk og etikkrefleksjon.Nøkkelord: etikk, evaluering, kommunehelsetjenestenEnglish summary: Building ethical competence in Norwegian municipalities: What has been done and what has been sustainable?“Cooperation for building ethics competence” is a national project aimed to stimulate moral reflection and build competence in ethics in community health services in Norway. This article is based on an evaluation of the activities implemented by the first 34 participating municipalities, exploring which measures were implemented, which services and employees were involved, and if the measures are sustainable. The study has a qualitative design, and the data mainly consists of telephone interviews with “key” persons in 34 municipalities. With the exception of five municipalities that never really started ethics work, the majority had implemented ethical reflection in several areas, most often in nursing homes and home care services. There was great variation with regard to the implementation. Many had tried a variety of reflection models, and only a minority of the municipalities were using a structured method of ethical reflection. A consistent finding is the need for more competence; many of those who run ethical reflection are reported to need more competence both in ethics and methods for systematic reflection. There were also great variations in how well the ethics projects were anchored within the municipality. To make ethical interventions sustainable, this study indicates the importance of strong anchoring within the municipality, the need for ethical competence, as well as good methods for structuring ethical reflection. (shrink)

Søren Kierkegaard skrev sit værk "Enten--Eller" i Berlin, og det var efter, at han have sagt farvel til sin forlovede og sin forlovelse, hvorfor han nu var fri til at gøre det, som formentlig havde trængt sig på i mange år, hvilket var at skrive. "Enten--Eller" er det mest læste og kendte værk fra Kierkegaards hånd og på en måde tillige en form for guide til det ganske forfatterskab. Imidlertid bliver der alligevel en guide til guiden, hvor der bliver stillet (...) skarpt på de livsformer, som Kierkegaard mener, at et menneske kan bevæge sig imellem. Det er æstetikeren, der nyder at nyde, men ikke er meget for at yde, det er etikeren, der nyder at yde, og så er der den religiøse livsform, der indebærer, at man smider alt, hvad man har i hænderne, og kaster sig ud på de 70.000 favne vand, hvor den nådige Gud griber og favner en."--Back cover. (shrink)

Sokrates var inte bara en filosofisk nydanare. Genom sitt sätt att involvera sina samtalspartners i den filosofiska processen var han också i hög utsträckning en pedagogisk nydanare. Hans pedagogiska grundidé var den så kallade majeutiska metoden – det vill säga ”barnmorskemetoden”. Med det menade han att han inte överförde sina egna färdiga tankar till den han talade med utan han hjälpte sin samtalspartner att föda sina egna tankar. Inom pedagogiken är det vanligt att använda den så kallade ”Sokratiska metoden” vilket (...) i sin enklaste form bara innebär att man ställer frågor till studenterna. Den här artikeln kommer emellertid att handla om en mer sofistikerad metod som används för begreppsanalys/begreppsdefinition i grupp. Metoden är inspirerad av Sokrates men skiljer sig också en del från hur Sokrates själv grep sig an sina dialoger – åtminstone så som de beskrivs av Platon. Artikeln innehåller en kort historisk och pedagogisk bakgrund men syftar framför allt till att utgöra en praktisk vägledning för genomförande av sokratiska dialoger i filosofiundervisningen. Artikeln bygger framför allt på mina egna erfarenheter av att använda Sokratisk Dialog i undervisningen vid Filosofiska institutionen vid Lunds universitet, Lunds Tekniska Högskola, Sveriges Lantbruksuniversitet och i det privata näringslivet. Artikeln vänder sig till alla som undervisar i filosofi på universitetet eller gymnasiet eller i filosofiska metoder för studenter vid andra utbildningar, t.ex. värdeteori, vetenskapsteori eller tillämpad etik för ingenjörer eller medicinare – eller i vilket annat ämne som helst där det förekommer begrepp som saknar en enkel och knivskarp definition men som är viktiga för ämnet. (shrink)

I bestræbelsen på at placere et gennemført forskningsprojekt undersøges om det kan knyttes an til den åndsvidenskabelige pædagogik, der i Tyskland og Nederlandene dominerede den akademiske pædagogik i den første to tredjedel af det 20. århundrede. Der var gode grunde til at denne akademiske disciplin blev udkonkurreret at hhv. en empirisk-analytisk og en kritisk-emancipatorisk tilgang, men udfordringen af at etablere en pædagogisk videnskab der hverken er teknisk eller normativ er fortsat aktuel. Den åndsvidenskabelige pædagogik fik sin egenart af, at den (...) søgte at manifestere sig på feltet mellem det man kan vide om barnet og det barnet kan blive til. I en kritisk gennemgang foreslås, at det er muligt at holde fast ved ønsket om en pædagogisk videnskab om og for praksis, når man forankrer den i pædagogikkens karakter af at være et projekt. Pædagogik bliver derved til en handlingsvidenskab, der er hjemsted for forskningsprojekter som det projekt der præsenteres i artiklens begyndelse. (shrink)

Artikeln tar sin utgångspunkt i två aktuella exempel på krav på historisk rättvisa efter kolonialismen: forna Mau-Mau-kämpars krav på gottgörelse för britternas övergrepp på 1950-talet och hererofolkets krav till Tyskland på gottgörelse för det folkmord som ägde rum 1904–1907. Dessa exempel aktualiserar frågan om historisk rättvisa. Vad innebär historisk rättvisa? Vilka krav på historisk rättvisa är berättigade att ställa? Hur lång tid efter övergrepp och våld finns det skäl att kräva gottgörelse? Kan kraven ärvas till efterkommande generationer? Vem bör gottgöra (...) dem som drabbats? Dessa frågor måste besvaras för att man skall kunna ta ställning till krav på gottgörelse och rättvisa. Syftet med denna artikel är att identifiera och söka besvara en rad frågor som krav på gottgörande rättvisa efter kolonialismen ställer. Avslutningsvis diskuteras kraven från Mau-Mau-kämparna som var internerade i brittiska läger och hererofolkets krav på kompensation från Tyskland.Nyckelord: Gottgörande rättvisa, kompensation, kolonialism, herero, Mau-Mau, global rättvisa, historisk rättvisaEnglish summary: The Meaning of Historical Justice after ColonialismRecently, four Kikuyus and former Kenyan Mau-Mau fighters claimed compensation for castration, torture and rape committed in the British detention camps in the 1950s. Also recently, representatives of the Herero people went to Berlin to bring home skulls that Germans brought to Berlin after the genocide at the beginning of the Twentieth Century. The detentions and abuses of Kikuyu and the genocide of the Herero people are just two examples of offenses carried out by European nations during colonialism. Do these offenses have any reverberations today? Should we simply forget about the deeds that happened such a long time ago or do they raise any legal or moral questions?The concept of justice has two dimensions, distributional and rectificatory. This article focuses on the meaning and implication of rectificatory justice for historical wrongs. The simple idea that if A is harming B, A has to correct her act, i.e. the basic idea of rectificatory justice, presupposes a line of complicated assumptions when it is applied to specific historical incidences, for example colonialism.A model provides a basis for an explication of rectificatory justice. It is then applied to a discussion of rectification after colonialism. The questions of who can rightly claim rectification and who owes rectification, if there are temporal limitations to rectification and what rectification after colonialism would imply are discussed. The article ends with an explication of the meaning of rectificatory justice, an argumentation for why rectificatory justice is commendable and an assessment of the demands of the Mau-Mau-fighters and the Herero. (shrink)

Artiklen analyser de tre centrale borgerlige meningsdannere Søren Krarups, Bertel Haarders og Henning Fonsmarks forestillingsverden gennem deres ideer om folket og eliten, som kom til udtryk gennem kritik af demokratiet. Mere specifikt angreb den borgerlige demokratikritik forståelsen af demokrati som en livsform med vægt på samtale og dannelse til demokrati og anskuede den senere danmarkshistorie som en konflikt mellem folket og eliten, hvad end den var politisk, offentligt ansat eller kulturlivet. Artiklen fokuserer på et udvalg af deres tekster (...) fra slutningen af 1960’erne til begyndelsen af 1990’erne. Med udgangspunkt i Quentin Skinners be- greb om de “innovative ideologer”, anskuer artiklen Krarup, Haarder og Fonsmark som aktører, der på hver sin vis ønskede at redefinere betydningen af demokratibe- grebet og sætte klarere grænser for politikernes handlerum. Således kombinerede de liberale ønsker om at markedsliggøre den offentlige sektor med et konservativt modoplysningsprojekt for at bekæmpe venstrefløjens udvidede demokratisyn. Fæl- les for deres forestillingsunivers var kritikken af den såkaldte “demokratisme” og fremhævelsen af folket som et offer for en politisk og kulturel elites visioner for at omforme samfundet. (shrink)

Filosofi og pædagogik er gamle fæller, og der er et overlap mellem filosofiens historie og pædagogikkens historiske litteratur. Store tænkere som Platon, Aristoteles, Augustin, Descartes, Locke, Rousseau, Kant, Hegel, Schleiermacher, Herbart og Dewey hører hjemme begge steder. I den pædagogiske filosofi kan almene teoretiske og praktisk filosofiske spørgsmål udforskes systematisk og historisk. Gennem diskussioner af sådanne spørgsmål kan man forholde sig mere nysgerrigt, bevidst, begrundet og kritisk til pædagogisk praksis såvel som til pædagogisk teori, empiri og undervisningsteknologi. -/- Fællesskabet (...) er ikke uproblematisk. Pædagogik er ikke filosofi, og pædagogisk filosofi ikke kun pædagogik. Både didaktik og almen pædagogik kan komme i konflikt med pædagogisk filosofi. Hvordan kan almene pædagogiske spørgsmål overhovedet belyses filosofisk, og hvad betyder de for filosofien selv? En pædagogisk filosofisk tilgang forandrer kanon i både pædagogik og filosofi. Udvalget af nøgletekster ændres. Emner, der er værd at diskutere, forskydes. Nye forskningsspørgsmål og prioriteringer viser sig. Et pædagogisk perspektiv på filosofiens udvikling vil fremhæve dens bidrag til at forstå ’den pædagogiske problem- og fænomenverden’, ligesom et filosofisk perspektiv på pædagogikken vil flytte – eller rettere udvide – fokus med hensyn til dens idéhistorie såvel som dens aktuelle teoretiske praksis. Som i al anden filosofi kan man i den pædagogiske filosofi diskutere teoretiske og praktiske, såvel som poetiske og æstetiske spørgsmål; men det er typisk med en særlig vinkel, nemlig den pædagogiske. Man kan således diskutere erkendelse, viden og sandhed, ligeså vel som man kan undersøge ret, retfærdighed og skønhed. Ofte vil det være med en særlig tvist. Den pædagogiske filosofi kan vise sig som særegen både ved sin særlige position og ved at relatere sig til det pædagogiske som genstandsfelt. Hvad denne position og dette genstandsfelt egentlig er, er der dog ingen enighed om. Det kan ikke engang siges at være udelukkende pædagogisk defineret, og derfor må den pædagogiske filosofi forholde sig åbent til begge dele. Studier i pædagogisk filosofi indbyder til denne drøftelse. (shrink)

På mange måter er dette en bok som blir utgitt alt for sent. Det er den første antologien av sitt slag, og retter fokus på kvinnelige metafysikere som virket i den tidlige moderne perioden (16. og tidlig 17. århundre). Redaktør Emily Thomas skriver i introduksjonen at til tross for at flere antologier om moderne metafysikk allerede finnes, er kvinnelige filosofer fortsatt underrepresentert og den filosofiske kanon mannsdominert. De ni filosofene som blir omtalt i totalt 13 kapitler var alle originale og (...) velkjente tenkere i sin samtid, men har blitt glemt i filosofihistoriens løp. (shrink)

I min artikel ”Att förstå – betraktelser utifrån en ny teori” (FT 31:4 Nov 2010) vill jag visa att det finns anledning att förtydliga förståelsebegreppet. Avsevärd möda har, historiskt sett, lagts ned på att definiera och bringa klarhet i begreppen kunskap och förklaring men förståelse, som når längre än vanlig kunskap, har förblivit ett otydligt begrepp. Teorin jag lägger fram i artikeln har som sin kärna en definition av förståelse. Denna utkristalliseras dels naturligt från vår vardagliga användning, dels från behovet (...) av att tydligt visa på vilket sätt förståelse är den djupaste formen av kunskap, av medveten insikt. Först när förståelsebegreppet utgör ett väl format verktyg kan kunskapsteorin nå sin fulla potential. Jag är tacksam gentemot Anders Tolland för att ha kritiskt granskat artikeln och för att han ger mig möjlighet att uttrycka teorin klarare. Tollands kritik berör främst oklarheter avseende innehållet i de abstraktioner som, tillsammans med jämförelser, är centrala element i teorin. Tolland bidrar också till förtydliganden, för vilka jag är mycket tacksam. Särskilt vill jag nämna påpekandena att förståelse dels kan relatera till vad något är, dels till varför det är på det sättet och att förståelse dels är en process, dels ett uppnått tillstånd. I det följande bemöter jag Tollands kritik och anser mig verkligen kunna visa att den framlagda teorin för förståelse är sammanhållen, tydlig och alls icke ”kontra-intuitiv” samt att den utgör ett viktigt, nytt kunskapsteoretiskt verktyg. (shrink)

Språket vårt utgjør en stor del av vår identitet. Det er et redskap for kommunikasjon med andre mennesker, men også med oss selv. Vi uttrykker oss gjennom språket, og vi tenker ved hjelp av språket. Men hva er egentlig språk? Gjennom å ta for meg to vesensforskjellige tilnærminger til dette spørsmålet ønsker jeg å vise at det synet vi har på språk, har stor filosofiske betydning. Dette er fordi et språksyn nødvendigvis vil få konsekvenser for hvordan vi tenker om beslektede (...) filosofiske spørsmål, som blant annet: -/- – Hva er forholdet mellom språk og verden? -/- – Hva er sannhet? -/- – Hvordan får vi kunnskap om verden? -/- – Hva gjør vi når vi bruker språk? -/- – Hva er vår rolle som språkbrukere? -/- – Hvordan lærer vi språk? -/- Det er to ting som er viktig å avklare om vinklingen av denne artikkelen: Det første er at når jeg her velger å skissere to ulike filosofiske syn på språk, er det for å belyse de spørsmålene jeg har satt opp ovenfor, snarere enn å angripe eller fremme konkrete filosofiske teorier. Det andre er at når jeg her skriver om forholdet mellom språk og verden, og vår rolle som språkbrukere, vil jeg ta for gitt at dette omfatter alle naturlige språksystemer. Poengene mine er derfor ment å ha overføringsverdi til tegnspråk i sin alminnelighet, og selvfølgelig også til norsk tegnspråk. Dette innebærer at det jeg sier om ord, like gjerne kan sies om tegn. Målet med artikkelen er først og fremst å vise at språket må forstås som et gjennomgripende erkjennelsesmiddel i vårt møte med verden. (shrink)

I november 2020 stod statsminister Mette Frederiksen på en gård i Jylland og kneb en tåre foran den forsamlede presse. Hun havde netop besøgt to generationer af minkfarmere, far og søn, hvis levebrød hun selv lige havde besluttet at slå ned. Var det kynisme eller reelle følelser, der var på spil? Tog statsministeren personligt ansvar for sin egen, svære beslutning, eller var hun en hykler? I denne videnskabeligt funderede debatbog sætter Silas F. Harrebye vores allesammens hykleri under lup. Han skelner (...) mellem forskellige former for hykleri og undersøger, hvad det gør ved demokratiet, at vi ofte er mere optagede af at anklage end at forstå hinanden. Bogen viser, hvorfor vi har brug for flere nuancer i debatten, hvis der skal være plads til politiske visioner og personlig udvikling. Bogen indeholder dybdegående interviews med 8 kendte politikere og meningsdannere som selv har været igennem deciderede shitstorms og anklager om hykleri: Lars Løkke Rasmussen, Pelle Dragsted, Carolina Magdalene Maier, Morten Messerschmidt, Tim Whyte, Rasmus Willig, Anders Gadegaard og Lea Korsgaard. De bliver alle udfordret til at reflektere over både eget og andres hykleri. Derudover præsenterer bogen resultaterne fra en omfattende befolkningsundersøgelse lavet i forbindelse med bogen. Ved hjælp af overraskende teoretiske vinkler og fortolkninger formulerer Silas F. Harrebye et forsvar for hykleriet, som han mener er uundgåeligt og ligefrem kan være politisk produktivt. Som han skriver:?hellere hyklerisk idealist end konsekvent kyniker.? Bogen er skrevet til borgere og fagfolk, der interesserer sig for demokrati, politik og samfund. Den rummer en masse inspiration til at reflektere over de svære valg i livet og blive det, forfatteren kalder?den gode hykler?. Bogen kan oplagt bruges som supplerende litteratur på universiteter og højskoler inden for fx samfundsfag, filosofi og medievidenskab. (shrink)

Den finske filosof Jaakko Hintikka er en af det 20. århundredes mest indflydelsesrige tænkere. Han blev født i 1929 i Vantaa i Finland og studerede filosofi og matematik ved universitetet i Helsinki under Eino Kaila og G.H. von Wright. Kaila er ikke kendt af mange - om end han af sin samtid blev anset som en sand naturfilosof, kyndig i såvel humaniora som naturvidenskab - men von Wright, den finske filosof med det tyskklingende efternavn, ringer måske en klokke. For nu (...) lige at få kongerækken på plads overtog von Wright i en periode Ludwig Wittgensteins professorat i Cambridge og Wittgensteins lærermester (for en tid) var ingen ringere end Lord Bertrand Russell. I begyndelsen af 1950'erne fik Hintikka en stilling på Harvard University og har sidenhen beklædt fornemme professorater blandt andet på Stanford University, Florida State University (samtidig med hans altid faste professorat på universitetet i Helsinki) og Boston University, hvor han stadig virker på fuld tid, selv om han snart passerer de 80. (shrink)

"Mennesket behøver ikke at reflektere på sin egen selvstændiggørelse, det behøver ikke at reflektere på den opgave at blive sig selv, det har bare at realisere sig i den suveræne livsytring, så sørger livsytringen – ikke refleksionen – for at mennesket er sig selv. Kierkegaard tager fejl, når han mener, at kun med en religiøs refleksion kan mennesket løse opgaven at blive et selv, som om vi ikke var udstyret med suveræne livsytringer, der løser opgaven for os." Uddrag fra bogen (...) 'Opgør med Kierkegaard' er Løgstrups hovedværk om Søren Kierkegaard. Den flankeres i Løgstrup Biblioteket af den mindre udgivelse 'Kierkegaards og Heideggers eksistensanalyse og dens forhold til forkyndelsen'. "Det vidunderlige ved den danske teolog K. E. Løgstrups bog ' Opgør med Kierkegaard' fra 1968, som nu bliver genudgivet, er, at han tager Kierkegaard alvorligt. [...] han ser, at der er behov for et opgør med den tænker, som han selv fra sin ungdom har været stærkt påvirket af. Det opgør gennemfører han overbevisende og klart." ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ Rune Lykkeberg, Politiken "Der er drama for alle pengene og infight med Kant og Heidegger i K.E. Løgstrups 'Opgør med Kierkegaard', der har næstekærligheden og den etiske fordring i centrum" Information, Peter Tudvad. (shrink)

I 2007 gennemførte forbundskansler Angela Merkel en sundhedsreform der blandt andet indebærer, at tyske borgere ikke frit kan afgøre, om de vil deltage i forebyggende programmer, da et fravalg kan medføre økonomiske konsekvenser. Hermed udvider den tyske stat sin ret til at gribe ind i borgernes liv, når det handler om sekundær forebyggelse, fx i form af screening for kræftsygdomme. Dette kan være problematisk da den bedst tilgængelige evidens viser at tre igangværende kræftscreeningsprogrammer ikke kun har gavnlige virkninger, men også (...) betydelige skadelige virkninger. Formålet med denne undersøgelse var at undersøge, hvilke holdninger eksperter, politikere og sundhedsmyndigheder i Danmark har til tvang og/eller belønning i forbindelse med screening for kræftsygdomme, og om de ville støtte eller fraråde en tysk model i det danske sundhedsvæsen.Der blev foretaget enkeltinterviews med strategisk udvalgte eksperter. Interviewene blev transskriberet og analyseret med en fænomenologisk analysemetode, og derefter analyseret og diskuteret i forhold til utilitaristisk og deontologisk etik, samt evidensen vedrørende de tre eksisterende kræftscreeningsprogrammer i Danmark.Alle informanterne var kritiske over for det tyske forslag. Til gengæld blev forholdet mellem de gavnlige og skadelige virkninger af kræftscreening vurderet meget forskelligt. Manglen på enighed, uklare udtalelser og ikke-stringent terminologi bestyrkede vor konklusion; at det danske sundhedsvæsen for det første ikke bør følge den tyske kurs og, for det andet, at man bør være kritisk over for implementering af screeningsprogrammer for kræftsygdomme. Hvis forebyggende initiativer kan være mere til skade end gavn, bør de altid overvejes nøje i lyset af sundhedsvæsnets oprindelige intention om at hjælpe og beskytte det enkelte menneske. (shrink)

"Det biologiske informationsbegreb" er et bidrag til analysen af biologiens grundlagsproblemer. Begrebet om information i levende systemer forstås oftest som den genetiske kodeskrift eller som egenskaber afledt heraf. Dette begreb indgår som kernen i en central forestilling biologien om det levendes natur, og det viser samtidig hen til begreber om skrift og tegn, som de humanistiske videnskaber omhandler. -/- Hele dette idekompleks rejser filosofiske spørgsmål, som behandles i bogen. Selvom der er tale om en afhandling i teoretisk biologi og videnskabsteori, (...) indeholder bogen en række afsnit af mere introducerende art, bl.a. om informations- og sprogteori. -/- Tesen er, at livet alment kan forstås som en proces, hvori naturen på forskellige måder organiseres gennem tegn. Herved aktualiseres den generelle semiotik eller tegnlære, som den amerikanske filosof Charles Sanders Peirce grundlagde. Samtidig fastholdes nødvendigheden af mere specifikke teorier for at skelne mellem sproget som unikt tegnsystem og naturens andre tegntyper. -/- Centrale ideer om organisation, formålsrettethed, kompleksitet og sprog gennemgås og kritiseres, og bogen rummer et udkast til et mere generelt begreb om information i den levende natur. Gennem udviklingen af det almene og det biologiske informationsbegreb – herunder det, der kaldes semiotisk realisme – bidrager afhandlingen til at bygge en bro mellem humaniora og naturvidenslab. -/- --- Cite as: Claus Emmeche (1990): Det biologiske informationsbegreb. En licentiatafhandling i teoretisk biologi og videnskabsteori. [Institut for Biologisk Kemi B, Københavns Universitet, 1989]. Århus: forlaget Kimære. ISBN: 8777110234. (shrink)

Healthcare apps er blevet en omfattende industri. Vi kan ganske gratis downloade tusindvis af apps, som sætter os i stand til at monitorere alt fra vores fysiske form til vores mentale velbefindende, og vi kan gennem denne monitorering, producere endeløse datamængder og viden om os selv og vores liv – altså skabe et «monitoreret mig». Men hvordan forholder vi os til denne mulighed? I nærværende artikel tages udgangspunkt i foreløbige resultater fra et igangværende ph.d. projekt, hvor brugen af apps (...) og biofeedback anvendes i praksis, til at belyse en stigende stressproblematik blandt lærere i den danske folkeskole. Artiklens ærinde er, at tematisere de normer og fortolkningsrammer, som kommer til syne, når aktørerne selv italesætter sit «monitorerede mig» og hernæst diskutere, i hvilken position, disse normer og tolkninger af teknologien i anvendelse, bringer aktøren. Er «det monitorerede mig» en mulighed for frisættende autonomi – en empowerment? Eller bidrager monitoreringen i stedet til individualisering eller patologisering, hvor vi gennem ejerskabet af vores egen fortælling, producerer et overansvar for eksempelvis hvilken behandling vi skal modtage, eller hvordan vores arbejdsmiljø bør være?Nøgleord: Etik, humanistisk sundhedsforskning, selvmonitorering, Ecological Momentary StorytellingEnglish summary: The Monitored Me - empowerment or pathologization?Healthcare apps have become a major industry. We can freely download thousands of apps, that enable us to monitor everything, from our physical condition to our mental well-being, and we can through the monitoring produce endless amounts of data and knowledge about our inner selves and our lives - creating a “monitored me”. But how is this technological possibility dealt with, in practice? The present article presents and discusses results from a case study in which apps and biofeedback were used to illuminate an increasing stress problem among teachers in the Danish preliminary school system. The focus of the article is to analyze the self-interpretation framework that appears when the users of the technology articulate the "monitored me” and hereafter discuss how these self-interpretations position the user. Is “the monitored me” an opportunity for liberating autonomy – for empowerment? Or does it contribute to individualization or pathologization? (shrink)

Det er efterhånden en udbredt antagelse, at Jean-Jacques Rousseau i mange hen- seender kan betragtes som den (ikke særligt) skjulte bagmand bag meget af det, vi i vore dage generelt betegner som populisme. I dette paper undersøger jeg den påstand. For det første argumenterer jeg i forlængelse af Quentin Skinner for, at det i det hele taget er problematisk at indordne klassiske tænkere i kategorier, de ikke selv kendte til. For det andet argumenterer jeg for, at dette problem i (...) class='Hi'>særlig grad gælder Rousseau, hvis tænkning i høj grad synes at modsætte sig enhver form for klassifikation. Ikke desto mindre forsøger jeg for det tredje at besvare spørgsmålet om, hvorvidt Rousseau faktisk var populist – og ender med at konkludere, at det er en tvivlsom påstand. Artiklens egentlige konklusion er imidlertid, at det egentligt givtige ved at genbesøge Rousseau snarere ligger i, at han tvinger os til at gentænke vores politiske vokabularer på en måde, der rokker ved hævdvunde forestillinger. (shrink)

_Filosofi og etikk har fått en stadig større plass i det offentlige rom i Norge. 2017 ble et år der filosofer sørget for overskrifter i en rekke norske medier. En av sakene som fikk størst oppmerksomhet, var debatten om sorteringssamfunnet og Aksel Braanen Sterris påstand om at personer med Downs syndrom ikke kan leve fullverdige liv. Utsagnet skapte en voldsom debatt og kraftige reaksjoner. Temaet for debatten er interessant i seg selv, men den reiser også spørsmål om hvordan slike debatter (...) endrer filosofiens anseelse og rolle i det offentlige ordskiftet i Norge. I denne artikkelen stiller vi derfor spørsmålet: På hvilken måte har debatten om sorteringssamfunnet i 2017 påvirket forholdet mellom filosofi og samfunn? Som perspektiv for analysen anvender vi tradisjonelle kvalitetskriterier innen filosofi, slik som konsistens, klare premisser og evnen til å klargjøre begreper, fremstille motargumenter og begrunne grenser. Vi finner at debatten om sorteringssamfunnet utvilsomt har gitt filosofien mer oppmerksomhet i det offentlige ordskiftet, og at filosofisk argumentasjon kan bidra til å løfte frem skjulte problemstillinger og sette ord på uuttalte intuisjoner, samt å stimulere til bedre argumentasjon. Dette bør hilses velkommen. Samtidig finner vi at filosofiens tilpasning til mediediskursen fører til at akademiske forbehold tradisjonelle kvalitetskrav og nyansering forsvinner. Dersom skjulte premisser, manglende konsistens, begrepslige og vurderingsmessige uklarheter, samt ignorering av empiriske premisser, motargumenter og viktige implikasjoner blir utbredt, vil resultatet kunne bli en fattigere offentlig debatt, et dårligere samfunn og et svekket omdømme for filosofien. Løsningen må være at vi som fagpersoner er villige til å gjøre klart og grundig rede for våre påstander, perspektiver, premisser, argumenter og konklusjoner, og at vi bør revidere eller trekke dem tilbake dersom vi ikke makter å gjøre dette. Ellers står vi i fare for å gjøre filosofien til en form for «villedningskunst» – en ny form for sofisme – og et lett bytte for platonsk fordømmelse._ __Nøkkelord:_ Filosofisk argumentasjon, offentlig debatt, sorteringssamfunnet, Downs syndrom, konsekvensetikk_ _English summary:_ The role of philosophy in public debate - A content analysis of the debate on the "sorting society" in Norway in 2017 Philosophy and ethics has recently gained increased attention in Norway. During 2017 philosophers hit the headlines in Norwegian media. One of the issues that gained most attention was the debate on “the differentiation/sorting society”. The debate was sparked by Aksel Braanen Sterri’s statement that persons with Downs’s syndrome cannot live full lives related to the issue of introducing non-invasive prenatal screening. While the debate is interesting in terms of its content, we will in this article focus on in what way the debate in 2017 has affected the relationship between philosophy and society, in particular the role and reputation of philosophy in public debates. To analyse the debate we apply traditional quality criteria within philosophy such as consistency, clear premises and the ability to clarify concepts, present counter-arguments and limitations. We find that the debate about “the sorting society” undoubtedly has given philosophy more public attention, and that philosophers can help raise covert or forgotten issues and explicate unspoken intuitions, as well as stimulate improved argumentation. This should be welcomed. At the same time, we find that philosophy's adaptation to the media discourse eliminates academic reservations and nuances. If hidden assumptions, lack of consistency, conceptual and evaluative uncertainties, as well as ignorance of empirical premises, counter-arguments, and important implications become widespread, the result could be a poorer public debate, an impoverished society, and a weakened reputation for philosophy. One solution is that we as professionals are willing to make our claims, perspectives, arguments, and conclusions clear and comprehensible, and that we are willing to revise or withdraw them if we are not able to do so. Otherwise, philosophy may become a form of "art of deception" - a new form of sophism - and an easy target for Platonic criticism. _Keywords:_ Philosophical argumentation, public debate, discrimination, Down's syndrome, consequentialism. (shrink)

Formålet med nærværende oversigtsartikel er at undersøge den stigende digitalisering og deling af personlige informationer i sundhedsvæsenet, samt hvilke etiske udfordringer denne udvikling har for den enkelte borger. Mere præcis vil vi rammesætte denne diskussion i en dansk kontekst eksemplificeret ved Det Fælles Medicinkort. Det Fælles Medicinkort er en obligatorisk database for danske borgere indeholdende informationer om patienters medicinske historie to år tilbage. Denne database kan tilgås af en bred vifte af sundhedsprofessionelle i Danmark.På trods af lovede sundhedsmæssige fordele, såsom (...) en højere grad af sikkerhed i forbindelse med medicinering, en øget effektivisering af sundhedsvæsenet og dermed besparelser på de offentlige budgetter, plæderer vi i artiklen for, at implementeringen af Det Fælles Medicinkort kompromitterer den enkeltes privathed. Den enkelte borger er ikke i tilstrækkelig grad informeret om brugen af Det Fælles Medicinkort. Ydermere finder vi ikke, at borgerens autonomi i forhold til indholdet af personlige oplysninger i Det Fælles Medicinkort er opretholdt på en tilfredsstillende måde.Artiklens primære perspektiv er deontologisk, men for at nuancere vores diskussion inddrages lejlighedsvist også utilitaristiske argumenter. Endvidere inddrages i artiklen Helen Nissenbaum, Tom L. Beauchamp og James F. Childress samt John Rawls. I artiklen vil tre konkrete problemstillinger blive diskuteret i relation til Det Fælles Medicinkort: Deler vi relevante og passende data? Er distributionen af disse data til en så bred vifte af sundhedsprofessionelle på sin plads? Og slutteligt: Er den enkelte borgers beslutningsdygtighed, og dermed mulighed for autonomi i forhold til personrelaterede informationer, tilstrækkelig.Nøgleord: digitalisering, privathed, Danmark, sundhedsvæsen, Det Fælles MedicinkortEnglish summary: The right to privacy in Danish healthcareThe scope of this paper is to assess the growing digitalization of personal information in healthcare and the ethical challenges this development poses to the citizen. Specifically the paper discusses the right to privacy in a Danish context, namely in relation to the use of The Shared Medical Record. The Shared Medical Record is a default digital health record consisting of every patient’s medical history for the previous two years, accessible to a broad range of health professionals in Denmark.In this paper we discuss three aspects of The Shared Medical Record, primarily from a normative point of view: 1) Are the personal data shared by The Shared Medical Record relevant and appropriate? 2) Is the distribution of this information to the current array of health professionals appropriate? And 3) Does The Shared Medical Record adequately support and account for the quorum and autonomy of the individual citizen with regards to personal information?We argue that, advantages such as heightened security, efficiency and convenience aside, the citizens’ right to privacy is to some extent compromised by the terms and use of this record. The citizen is not extensively informed on the use of the record, and does not hold a sufficient degree of autonomy over the content and distribution of their personal data. The primary ethical perspective of the paper is deontological, but in order to properly nuance our stance we have chosen to include traditionally utilitarian points of view throughout our discussions.In the paper we introduce Helen Nissenbaum’s notion of contextual integrity in order to thoroughly assess the service’s ethical implications for Danish citizens and their future privacy, as well as points from John Rawls, Tom L. Beauchamp and James F. Childress. (shrink)

Artikkelen er en fenomenologisk og hermeneutisk betraktning av Trondheims minnepark for 22. juli-ofrene. Bakgrunnen ligger i et etisk moment av hermeneutisk selvkritikk, som utspilte seg i storsamfunnets reaksjoner på terroren, og som parken må sees i lys av. Artikkelen tar utgangspunkt i at flere av diktene som er slipt inn i minneparkens hvite betong, tematiserer behovet for mellommenneskelig anerkjennelse. Ved hjelp av kunstteoretikeren Bourriaud og filosofene Fichte og Hegel synliggjøres det hvordan dette temaet – mellommenneskelig anerkjennelse – kan sies å (...) være integrert i parkens helhetlige estetikk. Siste del drøfter ved hjelp av Gadamer hvordan anerkjennelse også er relevant for aktiviteten med å gå omkring og lese diktene i parken. Til sammen belyser artikkelen hvordan minneparken utgjør en sammenveving av det etiske og det estetiske, og hvordan ordet minne her har to betydninger. Med parken minnes vi ofrene for terroren i betydningen kollektiv hukommelse, eller in memoriam. Samtidig blir vi påminnet vår evne til å være i relasjon med andre mennesker, og til å vokse i relasjonelt samspill. Den siste betydningen er filosofisk, og spiller på betydningen gjenerindring. Nøkkelord: hermeneutisk selvkritikk, anerkjennelse, deltakelse, hverdagslighet, lesning English summary: "Becoming fully oneself by being seen." On the connection between ethics and aesthetics in Trondheim's Memorial Park for the July 22 victims This article presents a phenomenological and hermeneutical consideration of Trondheim's Memorial Park for the July 22 victims. The background evolves in an ethical and hermeneutical form of self-criticism, which emerged in Norway in the public reactions to the terror. The article observes the fact that several of the poems embedded in the white concrete of the Memorial Park promote the need for interpersonal recognition. Through considering ideas of Bourriaud, Fichte, and Hegel, the author demonstrates how this very theme of interpersonal recognition is integrated into the park's overall aesthetics. The author considers how recognition is also relevant to the activity of reading the poems in the park through evoking Gadamer's philosophical hermeneutics. In sum, the article demonstrates how the Memorial Park constitutes a joining of the ethical and aesthetic dimensions and how the word memorial [Norwegian: minne] here gains two meanings. In the park we remember the victims of the terror in the sense of collective memory, or in memoriam. At the same time, we are reminded of our ability to be in relationship with other people and to grow in relational interaction. The latter sense is philosophical and draws on the meaning of recollection. Keywords: hermeneutical self-criticism, recognition, participation, everyday life, reading. (shrink)

Denne artikel undersøger fremkomsten af dansk fremtidsforskning i forbindelse med samtidige prognoser omkring det postindustrielle videns- og informationssamfunds kommen. Artiklen demonstrerer, hvordan postindustriel teori og hertil knyttede opfattelser omkring fundamentale samfundsforandringer dannede baggrund for fremtidsforskernes interventioner i væsentlige samtidige debatter omkring fremtidens planlægning og politiske organisation. De teknologiske og økonomiske udviklinger, der fulgte med overgangen til det postindustrielle samfund, blev opfattet som uundgåelige af de danske fremtidsforskere, hvilket ledte til et narrativ omkring behovet for konstant og planlagt innovation i alle (...) samfundssfærer for at kunne tilpasse sig det nye samfund. Således argumenterer artiklen for, at den danske fremtidsforsknings fremtidsvisioner var styret af en teknologisk og økonomisk determinisme, der resulterede i en form for accelereret og reformbaseret “nødvendighedens politik.” Artiklen bidrager med en dansk case til den voksende internationale litteratur om fremtidsforskningens historie, ligesom den bidrager med nye perspektiver på dansk samfundsdebat i 1960’erne og 1970’erne. (shrink)

Det er eit uttalt mål å gjøre grunnskulelærarutdanninga forskingsbasert. I det dominerande tankemønsteret i grunnskulelærarutdanninga er det konstruert ei motsetning mellom vitskapleg kunnskap og erfaringskunnskap. Vitskapleg kunnskap vert skildra som noko positivt, medan erfaringskunnskap får ei negativ omtale. Dette filosofiske essayet vil framskrive ei re-oppfatning av denne dikotomien. Målet med arbeidet er å redusere dikotomien mellom desse to kunnskapsformene og vise ei forståing som er meir jambyrdig, og som samlande kan bli kalla for lærarens levande kunnskap. Teorien om levande kunnskap (...) tar utgangpunkt i mennesket si heilskapande erkjenningsevne. Mennesket sin kognitive kapasitet inneheld både rasjonelle, etiske, emosjonelle og motoriske erkjenningar. Eit avgjørande aspekt med den levande kunnskapen er lærarens etiske- emosjonelle kunnskap og sensibilitet i tillegg til den logisk rasjonelle evna. (shrink)

Heidegger, şeylere bağlanmamaya izin veren meditatif düşünme ile onlarla araçsal ve çıkarcı bir ilişki kuran hesaplayıcı düşünme arasında bir ayrım yapar. Ona göre yeter neden ilkesi, mevcut şeylere hükmetmenin temel yoludur. O, metafiziğin varlık-mahiyet ayrımını da hazır varlık fikrine hizmet eden bu nedensellik paradigmasına indirger; zira Hristiyanlık’ın yaratma kuramı bu ayrımı Yunan felsefesinden uzaklaştıramamıştır. İbn Sînâ ise, İslâm’ın yoktan yaratma kuramını sahiplenerek, yaratılmış dünyanın özüne ontolojik bir fakirlik yerleştirir, zira her şey varlığını kendinde zorunlu varlığa borçludur. Kendinden başkasıyla zorunlu varlık, (...) var edildikten sonra bile kendinde mümkün olma halini korur. Böylece, nedenin bilgisi, bir şey üzerinde hakimiyet kurmak yerine, onun varlığının bizatihi zorunlu varlığa bağımlı olduğunu anlayıp, ona kayıtsız ve ilgisiz kalmayı sağlar. Heidegger’in tersine, nedensel bilgi bir ontolojik yoksulluğun bilgisine dönüşür. Üstelik Heidegger’in meditatif düşünme için referans olarak sunduğu Meister Eckhart, varlık-mahiyet ayrımının sağladığı ontolojik yoksulluk fikrini İbn Sînâ sayesinde geliştirmiştir. İbn Sînâ’nın Heidegger’e yapabileceği bu itirazı ele almakla birlikte, amacımız, nedensellik ilkesinin ve genel olarak aklın etik ve çıkarsız bir şekilde kullanımının imkânını incelemektir. (shrink)

İbn Sînâ, Yeter Sebep İlkesi’ni (YSİ), yani her şeyin bir sebebi olduğu ve sebepsiz hiçbir varlığın var olamayacağı iddiasını savunan modern dönem öncesi filozoflarından biridir. YSİ’nin sonuçlarından biri de zorunlulukçuluktur (necessitarianism); yani gerçekte var olan her şeyin aynı zamanda zorunlu olarak var olduğu iddiasıdır. Bu fikre göre sebepler zincirinin her bir üyesi kendinden önceki sebepler tarafından belirlenir. Dolayısıyla YSİ, olayların başka türlü de olabileceğini telkin eden insan sezgisine karşı çıkmaktadır. Bu çalışmadaki amacım, İbn Sînâ sonrası yazarların insan iradesini dışlamak suretiyle (...) YSİ’nin zorunlulukçu sonuçlarını hafifletmeye çalışıp çalışmadıklarını araştırmaktır. Nasîrüddin Tûsî’nin (ö. 672/1274) Cebr ve Kader adlı Farsça risalesi ile Tecrîdü’l-i‘tikâd adlı kelâm kitabı arasında bir karşılaştırma yapmaya odaklanacağım. Bu konuyu seçmemin öncelikli sebebi, insanların eylemlerinin bağımsız fâilleri olduklarını sezgisel olarak bildiklerine dair Tûsî’nin iddialarıdır ki bu, YSİ‘nin evrensel uygulanabilirliği ile çelişiyor gibi görünmektedir. Tûsî’nin özgür irade konusunda, metinlerin karakterine ve yazıldıkları döneme bağlı olarak, bazen İbn Sînâ ile tutarlılık arzeden bazen de Mu‘tezile’ye angaje olan farklı görüşler benimsediğini savunacağım. Tûsî’nin, bazen nedensel olarak etkin olmamasına rağmen insan özgürlüğüne nasıl yer bıraktığını göstereceğim. O, insan özgürlüğünü, insanın karşı karşıya kaldığı fiziksel veya ilahî diğer belirlenim türlerinden bağımsız olarak hareket edebilen farklı bir belirlenim türü olarak anlar. Genel olarak bu mesele, Tûsî’nin İbn Sînâ felsefesine ya da Şiî kelâmına bağlılığını test etmekte ve hatta onu bazı eserlerinde İbn Sînâ’nın bilgi görüşüne karşı bir duruş sergilemeye zorlamaktadır. (shrink)

Aristoteles’in Peri Hermêneias’ta olumlama ve olumsuzlama arasında ortaya attığı öncelik ve sonralık ilişkisinin mantık açısından yükleme ve hüküm bağlamında birtakım önemli sonuçları olmuştur. Mantıksal bakımdan karşımıza çıkan problem olumlama, yani bir şeyi bir başka şey hakkında öne sürme ile olumsuzlamanın, yani bir şeyi başka bir şeyden ayırarak öne sürmenin söz olmak bakımından aynı statüde olup olmadıklarına ilişkindir. İbn Sînâ, eş-Şifâ külliyatının Peri Hermêneias’a karşılık gelen eseri olan, el-İbâre’nin birinci makalesinin beşinci faslında (el-İbâre, I.5) olumlama ve olumsuzlamayı bu mantıksal sorun bakımından (...) ele alır ve konuya dair kendi pozisyonunu nispet ve hüküm ayrımı üzerinden ortaya koyar. Ne var ki eş-Şeyh’ur-Reîs’in metni bazı açılardan okuyucu için kapalı bir görünüm arz etmektedir. Bu kapalılığın sebebi İbn Sînâ’nın metninin arka planında Helenistik şarihler arasında cereyan eden bir tartışmanın yatmasıdır. Bu makale el-İbâre’nin mevzubahis pasajlarındaki mantıksal problemi daha iyi anlamak için mevzubahis metni Helenistik şarihlerle birlikte okumayı teklif etmektedir. Bu okumada başvuracağımız kaynak, Peri Hermêneias’a Latince şerh yazmış olan Boethius’tur. Çalışmamızda Boethius’un şerhinin ilgili bölümünde, fikirlerini aktardığı Helenistik şarihlerin (Aphrodisiaslı İskender, Porphyrios ve Syrianos) pozisyonlarının İbn Sînâ’nın olumlama ve olumsuzlamaya dair savunduğu ve eleştirdiği görüşlerle örtüştüğünü ortaya koymaya çalışacağız. Bu bakımdan makaledeki okumamız, bir yandan İbn Sînâ’nın ilgili metnini ve bu metindeki mantıksal sonuçları, diğer yandan filozofun Helenistik şarihlerle ilişkisinin boyutlarını daha iyi anlamayı amaçlamaktadır. (shrink)

In lieu of an abstract, here is a brief excerpt of the content:The Rhetoric of Narrating Communal History in the Nineteenth-Century Finnish Historical NovelMari Hatavara (bio)Det var en mulen och dyster afton om våren 1718. Klockan knäppte fem minuter till sex i salen på den ståtliga herrgård, som tillhört den stolte Baronen Göran Boije, och som nu ägdes af hans enka, fru Catharina Boije. I detsamma hördes en klocka ringa gårdsfolket tillsamman för aftonbönen. I nedra ändan af salen samlades med (...) sakta steg allt gårdsfolket i tyst förbidan. Nu slog vägguret sex. […]It was a cloudy and dreary evening in the spring of 1718. The clock turned five to six in the great hall of the stately manor which once had belonged to the proud Baron Göran Boije, and which now was in the possession of his widow, Lady Catharina Boije. At the very moment, a bell was heard to summon all the folk together for an evening prayer. The servants gathered in the lower end of the hall with silent footsteps in a quiet waiting. The clock struck six now. […](All translations mine.)Finland's first historical novel, Fredrika Runeberg's Fru Catharina Boije och hennes döttrar (Lady Catharina Boije and Her Daughters) (1858),1 begins with this passage after a short frame narrative. The very first sentence provides the date where the story-world is set, and the lines following describe a setting suitable for that period of time. This is in accordance with the generic tradition of the historical novel. Even if the historical novel has very few characters whom theorists would agree upon, most theories of historical novel concur on the statement that the genre is "by definition referential, gesturing toward a world commonly understood to have existed" (Maxwell 545). This emphasis on the story-world has dominated the study of the historical novel. What I want to stress, however, are the specific ways in which a historical novel—to use Richard Maxwell's words—gestures toward this commonly comprehensible, preexistent world. How is the story-world made understandable to a reader and offered as the past? I want to demonstrate the importance of the literary means that help mediate between the past of the story-world and the present of the reader.The passage above begins with the retrospective view: the narrator refers to a date over two hundred years ago, and the passage is in the past tense. The text does, however, also apply expressions like "now." This indicates a point of view that is present in the story-world, at least in terms of temporality. The impression of a viewpoint present in the story-world is further emphasized by the frequent references to aural experience; the [End Page 21] sounds heard (the bell and the clock) and not heard (silent footsteps and quiet waiting) offer the reader an interpretative position that takes her into the story-world through experience. The origin of the experience, however, is not specified. Two questions arise that are crucial to my argument: Is the experiencing subject located temporally in the story-time or in the narrator's retrospective time? Is there a single experiencing subject? While the first question tackles the relationship between the past tense and the deictic markers indicating the present ("now"), the second question is concerned with features like the hearing of the sound of the bell in the passage: because the hearing is depicted in the passive mode, the hearer could be anybody or everybody.These two questions, the first about temporality and the second about the experiencing subject, intersect in the study of narrative identity. Alan Palmer suggests that in current research on narrative literature the individual consciousness has been emphasized at the expense of the social, and he stresses the importance of studying the latter (136). Still, individual and social modes of narrativizing one's past and present share common features, with the most important one perhaps being the need to mediate between different levels of time. Whereas self-narrations attempt to bridge the gap between the former, experiencing I, and the present, narrating I, historical narratives attempt to bridge the gap between characters experiencing the... (shrink)

Var sak har sin tid -- Dansk filosofi -- Norsk filosofi -- Svensk filosofi -- Finsk filosofi -- Försök till ett bokslut.

Tidslogik är en gren av logiken som handlar om temporala begrepp, satser, argument och system. Inom denna gren av logiken undersöker man t.ex. uttryck såsom "Det kommer alltid vara fallet att", "Det kommer någon gång i framtiden vara fallet att", "Det har alltid varit fallet att", "Det var någon gång i det förflutna fallet att". Logiska relationer mellan satser som innehåller temporala begrepp studeras och giltigheten hos argument som består av sådana satser analyseras. I tidigare arbeten har jag diskuterat hur (...) tidslogiken kan betraktas som en form av multimodal logik. I den här uppsatsen visar jag hur tidslogiken kan beskrivas som en bimodal logik, ett slags modallogik som endast innehåller två typer av temporala operatorer. Den semantik jag använder är baserad på monotemporala ramar. En monotemporal ram är en relationell struktur som endast innehåller en primitiv tillgänglighetsrelation, nämligen relationen tidigare än / senare än. Jag utvecklar ett antal så kallade semantiska tablåsystem och bevisar att dessa är sunda och fullständiga i relation till deras semantik. (shrink)

Tidslogik är en gren av logiken som handlar om temporala begrepp, satser, argument och system. Inom denna gren av logiken undersöker man t.ex. uttryck såsom "Det kommer alltid vara fallet att", "Det kommer någon gång i framtiden vara fallet att", "Det har alltid varit fallet att", "Det var någon gång i det förflutna fallet att". Logiska relationer mellan satser som innehåller temporala begrepp studeras och giltigheten hos argument som består av sådana satser analyseras. Ett multimodalt språk är ett modalt språk (...) som inkorporerar flera olika modala operatorer. En multimodal semantik är en modal semantik som innehåller flera olika s.k. tillgänglighetsrelationer som svarar mot de olika modala operatorerna. Och ett multimodalt system är ett modalt system (av teorem) som är baserat på ett multimodalt språk. Multimodal logik är en gren av modallogiken som handlar om multimodala språk, semantiska teorier och system. I den här uppsatsen visar jag hur tidslogiken kan betraktas som en del av den multimodala logiken. Jag utvecklar ett antal så kallade semantiska tablåsystem och bevisar att dessa är sunda och fullständiga i relation till deras semantik. (shrink)

Friedrich Schlegel er kendt som en af grundlæggerne af den tidlige tyske romantik og som den, der gennem sin konversion forsøgte at springe ud af dennes "ironiens ironi" 1) i en katolsk konservatisme.

Bu çalışma İslam’da i‘adetü’l-ma‘dûm (var olmayanın yeniden yaratılması) üzerine olan tartışmaların gelişimini, i‘adetü’l-ma‘dûm fikrini, bu fikrin reddedilmesi ve kabul edilmesinin arkasında yatan sebepleri ve mümkün olup olmadığı hakkındaki delilleri sunar. İade, yok edilmiş bir varlığı kimliğini koruyarak yeni- den yaratma eylemine dayanmaktadır. İbn Sînâ öncesi kelâmcıların çoğu iadenin imkânını kabul eder fakat bir aslî (ma‘dûmun sübûtu) ve bir de ferî meselede (belli varlık sınıflarının iade edilebilmesi) ihtilaf ederler. İadeyi kabul etmek kelâmcıların cismânî bir antropoloji ile yeniden dirilmenin imkânını uzlaştırmalarını sağlamıştır. (...) İbn Sînâ, iadenin imkânına karşı üç ana delilden oluşan etkili bir delil ortaya koymuştur: bu delil, (ma‘dûmun sâbit olmaması göz önüne alınacak olursa) sezgiden, iade edilen varlığın eşdeğer kopya- sından ayırt edilemezliğinden ve zamanın iadesinin yol açtığı çelişkilerden oluşur. İbn Sînâ öncesi düşünce ekollerinden sadece Eş‘arîler iadenin imkânını savunmuştur. Klasik sonrası dönemin tartışmaları İbn Sînâ ve mütekaddimûn kelâmcılar tarafından ana hatları çizilen cedelî bir asıl üzerine inşa edilmiş daha karmaşık formülasyonları (modal değişmezlik argümanı), itirazları, cevapları ve aynı zamanda hem iadeyi destekleyen (tasavvurî parçaların imkânı, hatırlama, varsayımsal imkân) hem de iadeye karşı olan (ara boşluk, illetlerin iadesi) bütünüyle yeni bazı argümanları öne sürer. (shrink)

Det er en utbredt oppfatning at det økende prestasjonskravet i toppfotball fører til en svekkelse av moral og fair play-holdninger. Men hvordan tenker toppfotballspillere i forhold til ulike dilemmaer som oppstår på banen, og er det forskjeller mellom toppfotballspillere og spillere på lavere nivå? For å avklare dette gjennomførte vi en empirisk undersøkelse der vi intervjuet spillere og trener i én toppklubb og én breddeklubb. Vi var interessert i to hovedproblemstillinger: 1) Hva tenker fotballspillere på ulike prestasjonsnivå om etikk og (...) moralske dilemmaer i fotball? 2) Hvilke faktorer påvirker spillerne, direkte og indirekte, i deres vurderinger og handlinger? Resultatene fra undersøkelsen viser at det er store forskjeller mellom de to prestasjonsnivåene. Spillerne på breddenivået føler generelt et større ansvar for å opptre ærlig på banen enn hva som er tilfelle på toppnivået. Vi fant 4 spesifikke faktorer i toppfotballen som bidrar til umoralsk opptreden. For det første opplever spillerne en forventning om at de prioriterer resultat foran fair play. For det andre bidrar tilstedeværelsen av supportere på kamper til en slik prioritering. For det tredje vil handlinger som er i strid med fair play signaliseres som akseptable internt i miljøet, selv om de ofte signaliseres som uakseptable overfor media og omverdenen. For det fjerde kan spillere oppleve det som vanskelig å gå i mot trenerens oppfordringer til en pragmatisk og resultatfokusert opptreden.Nøkkelord: moral, etikk, fair play, footballEnglish summary: How morally do football players think? – an empirical study of moral dilemmas in elite footballIt is a common view that the increasing focus on achievement and success in elite football leads to a weakening of moral and fair play attitudes. But how do elite players think and what do they think about different dilemmas that appear on the field, and is there a difference between elite players and lower division players? To answer these questions we conducted an empirical investigation in which we interviewed the players and manager in an elite club and in a lower division club. We were interested in two main problems: 1) How do football players at different performance levels think about ethics and moral dilemmas in football? 2) Which factors influence the players, directly and indirectly, in their evaluations and actions? The results from the investigation show that there are important differences between the players at the two performance levels. The lower division players felt in general a higher responsibility to behave honestly on the field than the elite players. We identified four specific factors in elite football that contribute to unsportsmanlike behavior. First, elite players feel more pressure to prioritize results more than fair play. Second, the presence of the supporters contributes to the priority of results. Third, unsportsmanlike behavior is often signaled as unacceptable to the media and the surroundings. Internally, however, such behavior is considered acceptable among the manager and the players. Fourth, the players may find it hard to go against the manager’s insistence on a pragmatic and result-oriented focus.Keywords: morals, ethics, fair play, football. (shrink)

I var tid ar ambitionen att sa mycket verksamhet som mojlig skall vila pa vetenskaplig grund. Darmed utokas vetenskapens domaner, samtidigt som begreppet som sadant forflackas. Filosofen Karl Poppers syn pa vetenskapen ar mera subtil. Enligt honom kan vi ingenting veta med sakerhet, ingenting bevisa, endast falsifiera, det vill saga visa att nagot ar oforenligt med faktiska forhallanden. Det som undandrar sig falsifieringen kan vi acceptera tillsvidare. Ulf Persson provar i denna bok Poppers teori pa ett antal vetenskapsomraden, daribland ekonomi, (...) pedagogik och evolutionsbiologi. (shrink)

Artikkelen undersøker hvordan NIPT ble vedtatt implementert i det norske fosterdiagnostiske systemet gjennom en fagligpolitisk prosess mellom 2012 og 2017. Prosessen innebar at Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Helsedirektoratet, Bioteknologirådet og Helse- og Omsorgsdepartementet ga sine vurderinger av testen og sine råd omkring en eventuell innføring. Artikkelen viser at det i denne prosessen foregikk en forsiktig tilnærming eller sammensmelting mellom de tradisjonelt helt ulike måtene å forstå og å ramme inn fosterdiagnostikk på i Norge, dvs. i en ‘autonomi/ behandlingsramme’ og en (...) ‘sorteringsramme’. Artikkelen argumenterer videre for at denne tilnærmingen eller konvergensen var mulig fordi prosessen ble holdt innenfor de fagligpolitiske byråkratiene, og de ulike etatene var innstilt på å ‘samarbeide’ om å inkludere både kunnskap og verdier fra begge rammene i sine tilrådninger. Politikk for fosterdiagnostikk er imidlertid et svært politisk betent område i Norge, og denne konvergensen var et skjørt byggverk. Den sprakk da også opp i løpet av tre uker i mai 2020, da Fremskrittspartiet plutselig inngikk et ‘bioteknologiforlik’ med Arbeiderpartiet og SV etter at de hadde gått ut av Solbergregjeringen. Dermed endte spørsmålet om implementeringen av NIPT i Stortinget, hvor konvergensen i den fagpolitiske prosessen ble erstattet av de tradisjonelle frontene, og de gamle innrammingene igjen ble ‘satt i arbeid’. Artikkelen diskuterer avslutningsvis kort de bortimot uløselige dilemmaene disse innrammingene både representerer og produserer. Nøkkelord: NIPT, fosterdiagnostikk, humanmedisinsk bioteknologi, regulering English Title: Fetal diagnostics between medicine and ethics: Implementation of Prenatal Invasive Testing in a turbulent policy area: The article examines how the decision to implement Prenatal Invasive Testing in the Norwegian Fetal Diagnostic System was reached through a professional policy process between 2012 and 2017. The process involved the Norwegian Research Centre for Health Services, the Norwegian Directorate of Health, the Norwegian Biotechnology Advisory Board and the Ministry of Health and Care Services, which provided their individual assessments and advice regarding the potential implementation of the test. The article finds that a careful convergence took place between traditionally opposing ways to understand and frame fetal diagnostics in Norway – either as a ‘treatment frame’ or a ‘sorting frame’. The article further argues that this convergence was possible because the process was kept within these bureaucracies, and that the different agencies were willing to collaborate to include knowledge and values from both frames in their recommendations. However, policy for fetal diagnostics is a very turbulent political area in Norway, and this convergence was a fragile construction. During three weeks in May 2020, the convergence collapsed when the Norwegian Progress Party suddenly entered a “biotechnology settlement” with the Labour Party and the Socialist Left Party after exiting the conservative Government coalition. Hence, the question of implementing NIPT ended up in the Norwegian Parliament, where the convergence from the professional policy process was replaced by the traditional fronts, and the old framings were again set in motion. Lastly, the article briefly discusses the almost unsolvable dilemmas these framings both produce and represent. Keywords: NIPT, non-invasive prenatal testing, fetal diagnostics, medical biotechnology, regulation. (shrink)

För att kunna känna igen liv när vi hittar det och för att veta hur vi skall leta behöver vi ha en uppfattning om vad liv är. Att försöka konstruera en definition av liv hjälper oss också att formulera våra tankar kring vad liv är. De flesta av oss har nog en intuitiv uppfattning av vad liv är, och kan i de flesta situationer utan problem skilja ut vad som är levande från vad som inte är det. Det finns dock (...) situationer när det inte är fullt så enkelt. Man är till exempel inte överens om huruvida virus är liv. Virus kan föröka sig och genomgår evolution men de har ingen egen metabolism vilket många hävdar är en nödvändig egenskap för att vara levande. Numera finns det också datorprogram som har vissa egenskaper gemensamma med sådant som vi normalt kallar liv. De kan till exempel föröka sig och genomgå en slags evolution. Däremot är de inte uppbyggda av DNA, och dessutom är de ju tillverkade av oss. Trots detta finns det de som vill hävda att datorprogram kan vara levande. Å andra sidan finns det desto fler som förnekar det. Många förnekar också att levande datorprogram alls är möjligt. De som gör det kan till exempel hävda att liv måste ha en viss form av kemisk bas eller vara ett resultat av naturligt urval i motsats till urval baserat på regler som vi människor har konstruerat. När man diskuterar utomjordiskt liv så blir det ofta ännu svårare att avgöra vad som är levande än när vi diskuterar liv här på jorden. Utomjordiskt liv kommer förmodligen att vara väldigt olikt det vi normalt kallar liv men någonting bör det ju ha gemensamt med livet på jorden för att det skall vara befogat att använda beteckningen liv om båda. När man letar efter liv i extrema miljöer här på jorden, och i ännu högre grad när man letar efter liv på andra himlakroppar, är det av avgörande betydelse att man har någon slags uppfattning om vad liv är. Det finns framför allt två skäl till det. Det ena är att man behöver kunna avgöra om det man hittar är liv. Det andra är att vi behöver bestämma oss för hur och var vi skall leta (resurserna för att leta efter liv är ju inte obegränsade). Man behöver till exempel välja rätt slags instrument som reagerar på rätt saker. För att kunna göra det behöver man veta vilka egenskaper man skall leta efter, det vill säga man behöver veta vad liv är. (shrink)

I denne artikkelen drøfter vi hvordan norske forbrukeres holdninger til genmodifisert mat har endret seg gjennom årene. Allerede da genteknologi ble etablert som et eget forskningsfelt og utviklingsområde på 1980-tallet, viste den norske opinionen stor skepsis. Den norske lovgivningen tidlig på 1990-tallet utmerket seg også som den mest restriktive i Europa. Dette bildet endret seg ikke mye i løpet av 1990-tallet, mens opinionen i mange europeiske land i disse årene kom mer på linje med den norske. I hele denne perioden (...) var både forbrukeropinionen og lovgivningen i USA langt mer aksepterende enn i Europa, noe som ga seg utslag i en handelskonflikt som toppet seg med EU sitt moratorium for utsetting av genmodifiserte planter i 1999. I denne artikkelen stiller vi spørsmålet om norske forbrukeres holdninger til genmodifisert mat har endret seg de siste årene. Artikkelen viser at mellom 2002 og 2007 er det en voksende gruppe av forbrukere som ser ut til å akseptere genmodifiserte matvarer hvis det fører til en helse- eller miljøgevinst. Men til tross for dette så er nordmenn fremdeles skeptiske til genmodifisert mat. Det kan tolkes slik at genmodifisert mat ikke har ført til den nytten som ansees nødvendig for å ta den risikoen det innebærer å gjøre et betydelig skifte i matseddel. Matpatriotisme og en kulturell konservatisme når det gjelder skifte i matvaner bidrar også til å forklare den dominerende vente-og-se-holdningen. (shrink)

En stor del av dagens forskningsaktivitet er knyttet til utvikling av ny teknologi. Teknologiutvikling anses gjerne som et gode, fordi den bidrar til økt eller ny bruk av naturlige ressurser til beste for menneskers generelle levekår og helse, samt miljøet og samfunnet som helhet. Bruk av ny teknologi innebærer imidlertid også risiko for uønskede effekter. Risikovurderinger er ofte preget av vitenskapelig usikkerhet, spesielt med hensyn til effekter som oppstår over tid. Denne usikkerheten reiser nye etiske dilemmaer og gjør det nødvendig (...) med en kritisk vurdering av kunnskapsgrunnlaget. I denne artikkelen fokuserer vi på hvilke etiske utfordringer vitenskapelig usikkerhet har for forskning og forvaltning, og vi vil se nærmere på bruk av DNA-vaksiner i oppdrettsnæring. Vi argumenterer for at det er viktig å anerkjenne kvalitative former for vitenskapelig usikkerhet, som går utover det som uttrykkes i statistiske termer. Walker & Harremoeës usikkerhetsanalyse presenteres som en metode for å identifisere og systematisere vitenskapelig usikkerhet av kvalitativ karakter. En slik analyse kan øke forskeres evne til å reflektere over og kommunisere usikkerhet knyttet til eget arbeid. Vi argumenterer videre for at kommunikasjon av vitenskapelig usikkerhet bør være en del av forskerens etiske ansvar, blant annet for å stimulere føre-var-basert forskning og forvaltning. En helhetsvurdering av nytte, risikomomenter og usikkerhet kan best oppnås gjennom en tverrfaglig tilnærming. Det vil bidra til at de implisitte verdiene som er assosiert til bruk av ny teknologi blir bedre belyst. (shrink)

Siden 2007 har HOD og KS satset store ressurser på prosjektet «Samarbeid om etisk kompetanseheving» i kommunale helse- og omsorgstjenester. Hensikten med prosjektet har vært å heve de ansattes etiske kompetanse, og ett av de iverksatte tiltakene har vært å etablere refleksjonsgrupper i etikk. Denne artikkelen er basert på en evaluering av arbeidet i refleksjonsgruppene med fokus på hvordan etikkveilederen, også kalt fasilitator, beskriver arbeidet i gruppene. Hensikten med studien var å utvikle kunnskap om hvordan arbeidet med etikk-refleksjon foregår, samt (...) å diskutere om måten det arbeides på kan forventes å bidra til etisk kompetanseheving blant gruppemedlemmene. Vinteren 2012 gjennomførte vi fokusgruppeintervju i åtte kommuner med ansatte fra ulike deler av den kommunale helse- og omsorgstjenesten, ett intervju i hver kommune, til sammen 33 personer. Data ble analysert og fortolket i tråd med hermeneutisk metode. Resultatene viser at de i refleksjonsgruppene diskuterer alt fra verdier, begreper, fiktive case, dilemmaer til vanskelig situasjoner fra egen praksis. Refleksjonsmetodene varierer i spennet fra fri diskusjon til en strukturert samtale. Fasiltatorenes helsefaglige grunnutdanning og kunnskap om etikk og refleksjon ser ut til å være avgjørende faktorer for om refleksjonsgrupper i etikk mest fungerer som et pusterom, eller blir en læringsarena for etisk kompetanseheving. Resultatene diskuteres i lys av lærings- og refleksjonsteori.Nøkkelord: Etikk, evaluering, fasilitatorer, kommunehelsetjenesten, læring, refleksjonsgrupper English Summary: Ethics reflection groups: Just a “time out” or a learning arena?Since 2007, there has been a nationally prioritised programme aiming to enhance ethics competence in Norwegian community health care. One of many measures has been to establish ethics reflection groups. The purpose of this study was to obtain knowledge about how ethics reflection is carried out and if the reflection strengthens the participants´ competence in ethics. In this article, we focus on how the role of the facilitator, and the objective is to describe and discuss how the facilitator work and facilitate in the groups. We conducted focus group interviews with facilitators from various clinical settings in eight different municipalities. Data were analysed and interpreted according to hermeneutic methodology. The findings show that the discussions in the reflection groups varied from values, concepts and fictional cases to dilemmas and ethically difficult situations from the participants own practice. The methods used varied from free conversation to structured reflection. Competence in ethics and methods of reflection are essential skills facilitators must employ/have to run the groups. We discuss the findings using learning- and reflection theory.Article first published online: 22 MARCH 2016. (shrink)

_Etter revisjonen av bioteknologiloven i mai 2020, ble eggdonasjon på norsk et faktum. I kjølvannet av «bioteknologiforliket» – en koalisjon mellom Ap, Frp og SV som sikret stortingsflertall for endringene i loven – skulle kompensasjonsstørrelsen fastsettes for kvinner som ønsker å donere bort egg. Det ble av den grunn holdt en høring om retningslinjene for donasjon av egg, herunder alternativer for hvor mye donor bør kompenseres økonomisk. I denne artikkelen har jeg analysert høringsutkastet, høringssvarene og de endelige retningslinjene for kompensasjon (...) av eggdonasjon. Hensikten med studien var å undersøke de ulike argumentene i den norske debatten om økonomisk kompensasjon for donasjon av egg. Tre gjennomgående temaer ble identifisert i høringsdokumentene: motivasjonens form og innhold, rettferdighet og donorbutikk. Et sentralt funn i høringen var en gjennomgående bekymring for økonomisk motivert donasjon. Samtidig var det bred enighet om at eggdonasjoner skulle være altruistiske. Altruisme ble forstått som et fravær av økonomisk motivasjon hos donoren, men uten at andre ikke-altruistiske motiver ble problematisert eller at forutsetningene for altruisme ble videre diskutert. Analysen viste også hvordan lignende argumenter ble vinklet ulikt for å kunne understøtte både en høyere og lavere kompensasjon. For eksempel endte en vektlegging av kvinners rettigheter i noen høringssvar opp som et forsvar for det høyeste forslaget til kompensasjon, mens i andre høringssvar ble den brukt som argument for et forbud mot enhver kompensasjon. Samlet sett gir denne studien innblikk i mangfoldet av argumenter som er blitt brukt i den norske debatten om økonomisk kompensasjon for eggdonasjon, og den viser viktigheten av å definere begrepene som brukes – som altruisme, frivillighet og økonomisk motivasjon – for å få bedre frem både enighetene og uenighetene mellom partene i debatten._ _Nøkkelord:_ altruisme, bioteknologi, eggcelledonasjon, godtgjørelse, motivasjon _English abstract_ After the revision of the Biotechnology Act in May 2020, egg donation in Norwegian became a fact. In the wake of the "biotechnology agreement" – a coalition between Ap, Frp and SV that secured a parliamentary majority for the changes in the law – the amount of compensation was to be determined for women who wish to donate eggs. A hearing was therefore held on the guidelines for egg donation, including options for how much the donor should be financially compensated. In this article, I have analyzed the consultation draft, the consultation responses and the final guidelines for compensation for egg donation. The purpose of the study was to examine the various arguments in the Norwegian debate about financial compensation for egg donation. Three consistent themes were identified in the consultation documents: the form and content of the motivation, justice and donor shop. A key finding in the consultation was a consistent concern about financially motivated donation. At the same time, there was broad agreement that egg donations should be altruistic. Altruism was understood as an absence of financial motivation on the part of the donor, but without other non-altruistic motives being problematized or the prerequisites for altruism being further discussed. The analysis also showed how similar arguments were angled differently in order to support both higher and lower compensation. For example, an emphasis on women's rights in some consultation responses ended up as a defense for the highest proposal for compensation, while in other consultation responses it was used as an argument for a ban on any compensation. Overall, this study provides an insight into the diversity of arguments that have been used in the Norwegian debate on financial compensation for egg donation, and it shows the importance of defining the terms used _–_ such as altruism, volunteering and financial motivation _–_ in order to better bring out both the agreements and the disagreements between the parties in the debate. _Keywords:_ altruism, biotechnology, egg cell donation, remuneration, motivation. (shrink)

Vilka frågor kan vi besvara? Kommer vi någon gång att helt förstå den värld som omger oss? Finns det gränser för den naturvetenskapliga kunskap vi människor kan samla, eller har vi en vacker dag en "teori för allt"? De frågor människan söker svar på kan ha väldigt olika karaktär. Hur uppstod Universum? Finns Gud? Kan man se in i framtiden? Levde människor i Sverige före senaste istiden? Finns spöken? Var Hamlet vänsterhänt? Kan alla jämna tal skrivas som summan av två (...) primtal? Är alla paradoxer skenbara? Vissa frågor kan vi besvara redan nu, andra kan vi möjligen någon gång finna svaret på och vissa frågor är inte ens vettigt ställda. Några kan vi emellertid inte alls besvara. Jag kommer att diskutera några av de svår- eller olösliga frågorna om världen, om språket och inte minst om matematiken. Vi kommer att möta intressanta hinder. Ett är intraktabilitet; problemlösningen är alltför omfattande för att någonsin kunna utföras! Ett annat är att problemets lösning inte finns i det system problemet är formulerat i. (shrink)

Hva vil det si å ha kunnskap om noe? Hva slags ting finnes i verden, og hva går det an å vite noe om? Hvordan bør vi leve? Hva er verdifullt? I denne boka søkes svar på disse spørsmålene gjennom eksempler fra filosofi- og vitenskapshistorien og fra etikk. Boka har 20 kapitler fordelt på tre deler. Del 1 – vite – stiller spørsmål om kunnskap. Del 2 – være – tar utgangspunkt i hva som er virkelig. Del 3 – gjøre (...) – er viet etikk. Hvert kapittel har en introduksjon samt én til to originaltekster som er skrevet av tenkere fra vår samtid og fra filosofi- og vitenskapshistorien. Hvert kapittel har også studiespørsmål og en opplisting av det du bør ha lært, etter å ha lest kapittelet. -/- [Dette er den eneste godkjent boken som dekker pensum til examen philosophicum ved Universitetet i Oslo]. (shrink)

_Denne autoetnografien diskuterer en situasjon som oppsto på et feltarbeid i Norge, der jeg opplevde å være i fare i rollen som forsker. Først i det øyeblikket gikk det opp for meg at jeg ikke hadde tatt noen forholdsregler for å ivareta min egen sikkerhet i felt. Det skjedde selv om de øvrige deltagernes sikkerhet var grundig diskutert og hensyntatt gjennom en rekke tiltak i studien, som brukte en kulturelt responsiv, relasjonell, refleksiv etikk. I artikkelen drøfter jeg mulige konsekvenser av (...) manglende oppmerksomhet i etiske retningslinjer og forskningspraksis rettet mot forskeres sikkerhet i felt. Jeg argumenterer for at veiledere har et etisk ansvar for å støtte uerfarne forskere i en refleksiv prosess om risikoen ved å delta i feltarbeid, slik at de kan ta forholdsregler for å redusere risiko._ _Nøkkelord:_ forskningsetikk, feltarbeid, risiko, veiledning, autoetnografi, CRRRE _English abstract__ _ _This autoethnography discusses a situation that arose during fieldwork in Norway, where I experienced being in danger in my role as a researcher. Only at that moment did it occur to me that I had not taken any precautions to ensure my own safety in the field. This happened even though the safety of the other participants had been thoroughly discussed and taken into account through a number of measures in the study, which used a culturally responsive, relational, reflexive ethic. In the article, I discuss the possible consequences of a lack of attention in ethical guidelines and research practices aimed at researchers' safety in the field. I argue that supervisors have an ethical responsibility to support inexperienced researchers in a reflexive process about the risks of participating in fieldwork, so that they can take precautions to reduce risk._ _Keywords:_ research ethics, fieldwork, risk, supervision, autoethnography, CRRRE. (shrink)

Denne artikel bidrager med en begrebshistorisk analyse af “folkets selvstyre” i for- fatningskampen i slutningen af det nittende århundrede med udgangspunkt i avis- artikler, juridiske og politiske dokumenter såvel som den eksisterende historiografi. Folkets selvstyre udgjorde en central del af formuleringen og udbredelsen af de- mokratiske ideer i Danmark med udgangspunkt i det hegemoniske folkebegreb. Folkets selvstyre blev oprindeligt brugt af Det Forenede Venstres til at betegne de- res politiske målsætning om folketingsparlamentarisme, men udviklede sig under forfatningskampen til også at (...) beskrive folket som en fundamental konstituerende magt, der stod udenfor og over staten, kongen, skiftende regeringer og i sidste ende også grundloven; en idé, der også var med til at forme senere forestillinger om de- mokrati som folkestyre, der blev fremherskende efter forfatningskampens konklu- sion med det såkaldte “systemskifte” i 1901. (shrink)